Te er den nasjonale drikken i Kina og har blitt en av de viktigste delene av mange kineseres liv. Skikken med å drikke te dateres tilbake til det tredje årtusen f.Kr. i Kina, og grønn te er den mest populære typen te der. Det finnes flere typer kinesisk te, som varierer i graden av gjæring og behandling. Blant dem er kinesisk grønn te den eldste og mest populære typen te som er laget av plantens nye skudd. Men det kan være et overraskende faktum at grønn te og svart te stammer fra samme eksakte plantearter- Camellia sinensis. Det er til syvende og sist mangfoldet av teplanter og hvordan tebladene behandles som definerer hvordan grønn te blir "grønn" og svart te blir "svart".
Det er to hovedvarianter av Camellia sinensis teplanteplante hvorfra teen vi drikker produseres. Den ene er Camellia sinensis Sinensis, et mindre blad utvalg innfødt til Kina som vanligvis brukes til å lage grønn og hvit te. Det utviklet seg som en busk som vokser i solfylte områder med tørrere, kjøligere klima. Den har høy toleranse for kulde og trives i fjellområder. Mens den andre er et større utvalg som først ble oppdaget i Assam-distriktet i India, nemlig Camellia sinensis assamica, og den har vanligvis blitt brukt til å produsere sterk svart te. Bladene vokser store i varme, fuktige klima, og det er veldig flink i sub-tropiske skoger. Det er hundrevis av kultivarer og hybridplanter som har utviklet seg fra disse Camellia sinensis plantevarianter over tid. Men teknisk sett kan enhver type te gjøres fra bladene til enhver Camellia sinensis plante.
For grønn te høstes tebladene fra Camellia sinensis-planten og oppvarmes deretter raskt – ved pannefyring eller damping – og tørkes for å forhindre at det oppstår for mye oksidasjon som vil gjøre de grønne bladene brune og endre deres nyplukkede smak. En brygget grønn te er vanligvis grønn, gul eller lysebrun i fargen, og smaksprofilen kan variere fra gresslignende og ristet (pannefyrt) til vegetal, søt og tanglignende (dampet). Hvis brygget riktig, bør de fleste grønne te være ganske lyse i farge og bare mildt astringent.
Teknikkene for behandling av grønn te er delt inn i tre kategorier: vannfjerning, rulling og tørking. Tradisjonell grønn te har en blek farge og en skarp, astringent smak.
Vår grønne te går gjennom en dampende behandling før den ruller. Damping påfører lysvarme på bladene for å stoppe oksidasjonsprosessen før bladene rulles i form. Damping bidrar også til å avsløre den friske, gresskledde smaken av bladet. Grønne teblader har ikke lov til å oksidere etter rulling, og derfor forblir de lyse farger og smak.
Mens all grønn te stammer fra samme plantearter, er det forskjellige typer grønn te dyrket og produsert over hele verden i dag. Grønn te anses imidlertid å ha sin opprinnelse i Kina. Det sies at selv i dag refererer ordet te i Kina bare til grønn te, ikke til den generelle kategorien te som den gjør i Vesten. Yunnan-provinsen i Kina antas å være det opprinnelige hjemmet til Camellia sinensis plantearter. Faktisk kan 260 av verdens over 380 varianter av te finnes i Yunnan.
Det er allment akseptert at keiser Shennong først oppdaget te som en drink rundt 2737 f.Kr. når fersk te går fra en nærliggende te p med bare kokt vann. Denne hendelsen anses som viktig i tehistorien, spesielt historien om grønn te, siden dette var den første registrerte forekomsten av te.
Noen kulturhistorikere oppgir imidlertid at grønn teopprinnelse dateres tilbake til 3000 år siden da friske teblader ble tygget og spist for rekreasjon av menneskene som vokste det over hele Sørøst-Asia. Det var mye senere at nyplukkede blader ble utsatt for noen form for behandling før de ble gjennomsyret av varmt vann.
På 400-tallet, under Tang-dynastiets styre, ble tedrikking en sosial konvensjon over hele Kina. Formaliserte "teseremonier" tok form og tedrikking ble en integrert del av det sosiale livet til folket i Kina. Det var i løpet av denne tiden at prosessen med damping av tebladene ble utviklet og raffinert, i løpet av de påfølgende årene.
