Titan er det 22. elementet på det periodiske bordet og det niende mest forekommende elementet samt det fjerde mest forekommende metallelementet i jordskorpen. Mineralene det finnes i forekommer i alluviale og vulkanske formasjoner, og forekomster inneholder vanligvis mellom 2 og 12% tunge mineraler - for eksempel ilmenitt, rutil, leukosene, zirkon og andre, blant annet rutil og ilmenitt er de to primære mineralene som inneholder titan, som utgjør 24% av jordskorpen. Imidlertid forekommer det i naturen bare i kjemiske kombinasjoner; de vanligste er oksygen og jern. Kina har titanreserver først i størrelse-vanadium titano-magnetitt i Panzhihua, Sichuan er tilgjengelig ubetydelig mengde (ca. 1,5 milliarder tonn, som utgjør 97% av Kinas påviste reserver).
Titan er et slags sterkt metall med lav tetthet som er ganske duktilt (spesielt i et oksygenfritt miljø), skinnende og metallhvit i fargen. Den har mange unike eiendommer.
Fysiske egenskaper
Forhold mellom styrke og vekt. Styrke-til-vekt-forholdet til et gitt materiale er materialets styrke dividert med massen (også ofte referert til som vekt på planeten jorden) av materialet. For å være mer nøyaktig, er spesifikk styrke et materialets styrke dividert med densitet. Og titan er kjent for sitt høye forhold mellom styrke og vekt. Dette metallet er like sterkt som stål og 45% lettere, men mens det er dobbelt så sterkt som aluminium, er det 60% tyngre. Dette forholdet er det som gjør det så ideelt for romfart og andre applikasjoner
Dårlig leder for varme og elektrisitet. Smeltepunktet for titan er 1668 ° C eller 3.034 ° F. Det relativt høye smeltepunktet gjør det nyttig som ildfast metall. Dessuten, sammenlignet med andre metaller, er titan paramagnetisk og overfører varme godt. Den har også ganske lav elektrisk og termisk ledningsevne. Så størrelsen endres veldig lite under ekstreme temperaturendringer. Imidlertid er titan superledende når det avkjøles under den kritiske temperaturen på 0,49 K.
Strekkfasthet. Titan har en endelig strekkfasthet på rundt 434 MPa (63 000 psi), lik den for vanlige, lavkvalitets stållegeringer.
Tetthet. Tetthet av titan er 4,5 gram per cm3, mye mindre enn jern - derfor er titanlegeringer så viktige i luftfartsindustrien.
Tretthetsstyrke. Også kalt utholdenhetsstyrke, refererer tretthetsstyrke til den høyeste belastningen et materiale tåler i et gitt antall sykluser uten å bryte. En titanlegering har en meget høy syklusutmattelsesstyrke og når 106-107 sykluser.
Kjemiske egenskaper
Korrosjonsbestandighet. Titan har høy passivitet (passivitet er tapet av elektrokjemisk reaktivitet, og reduserer derved korrosjonshastigheten til metallet); Derfor viser den høye nivåer av korrosjonsbestandighet mot de fleste mineralsyrer og klorider. Overflaten av titanmetall og dets legeringer oksiderer umiddelbart ved eksponering for luft for å danne et tynt ikke-porøst passiveringslag som beskytter bulkmetallet mot ytterligere oksidasjon eller korrosjon.
Giftighet. Det er også giftfritt og biologisk kompatibelt med menneskelig vev og bein, noe som gjør det til et ideelt materiale for medisinske implantatprodukter.
Syremotstand. Titan er i stand til å motstå angrep fra fortynnede svovelsyre og saltsyrer, kloridløsninger og de fleste organiske syrer. Imidlertid korroderer titan av konsentrerte syrer.
Disse unike egenskapene til titan gjør det til et ideelt metall for en lang rekke bruksområder.
Luftfart
Titan regnes som "luftfartsmetall". Det sies at innen 2006 var 73% av titanmetallet i USA fortsatt brukt til romfartskonstruksjon. Som vi har nevnt ovenfor, er titan like sterkt som stål, men 45% lettere og er preget av meget høy strekkfasthet selv ved høye temperaturer, høy korrosjonsbestandighet og evnen til å tåle ekstreme temperaturer. Derfor brukes titan hovedsakelig i fly, rør til kraftverk, rustning, romfartøy og missiler. For eksempel har en Boeing 777 en maksimal, tom driftsvekt på omtrent 304000 lbs eller 137,8 tonn. Av den enorme vekten er 59 tonn laget av titan.
Marine
Metallet er løselig i konsentrerte syrer, men ikke i vann. Hvis du skulle senke et ark titan i sjøvann i 4000 år, ville det bare ha korrosjon til omtrent tykkelsen på et stykke kopipapir. Derfor brukes titan til å lage propellaksler, rigging og varmevekslere i avsaltingsanlegg; varmeapparat-kjølere for saltvannsakvarier, fiskesnøre og leder, og dykkere' kniver. Titan brukes også i husene og komponentene i overvåkings- og overvåkingsenheter som er distribuert av hav for vitenskap og militær.
Medisinsk
Titan er biologisk kompatibelt med menneskekroppen, noe som betyr at kroppen ikke prøver å avvise den. Det har også den naturlige evnen til å integrere seg med beinene i kroppen for å skape en permanent struktur. Dette gjør det nyttig for en bred

















