En allerede splittet nasjon gjør sitt valg mellom president Donald Trump og tidligere visepresident Joe Biden med nervøse politiske splittelser forverret av den verste folkehelsekrisen på et århundre. Det står også overfor en påfølgende økonomisk nedgang som har kostet millioner av amerikanere jobbene sine og et fortsatt uløst oppgjør over rase og politibrutalitet.
Om Trump får en eller to perioder i embetet vil avgjøre om hans sjokkerende, utemmede republikanske presidentskap er et avvik i moderne politisk historie eller mer permanent kan forvandle Amerika og verden i sitt eget forstyrrende bilde.
En seier for Biden, den demokratiske kandidaten, ville avslutte de konstante mageanropene, bemanningskaoset og kontinuerlige angrep på sannhet, vitenskap, fakta og bevis i alle områder av det nasjonale livet. Det ville se en retur til en mer tradisjonell statsoverhode som lover å forene landet, skape en ny ånd av håp, og gjenopprette medfølelse til Det hvite hus.
Trump har gjort det klart at å bli den første riksrettspresidenten til å vinne gjenvalg ville få ham til å slippe løs en langt renere form for sin harde nasjonalistiske ideologi, og han kan være alt annet enn ustoppelig i sitt forsøk på å fullt ut bevæpne institusjonene til den amerikanske regjeringen til sine egne mål og innfall.
Presidenten vil sannsynligvis doble korstogene mot «eliter» og advarsler om at Det hvite Amerika står i fare for å bli overveldet av å endre demografien. Han vil sannsynligvis være enda mer viet til sine lojale støttespillere som ser hans samtaler om å låse opp sine motstandere og klandre leger over Covid-19 dødsfall som legemliggjørelsen av wrecking maskinen de sendte for å ødelegge Washington-etablissementet i 2016.
Hans seier, etter å ha fulgt i månedsvis i meningsmålingene, ville være enda en svimlende tommel i øyet til pollsters og mediekommentatorer som spådde at han var på vei mot nederlag og ville bekrefte sitt uortodokse, men uncanny og unike politiske talent for å kanalisere frykt og syn på millioner av amerikanere.
Fire år til ville gi Trump mer tid til å vende regjeringen til jakten på sine egne personlige mål. Trumps klager, for eksempel, at justisminister William Barr - som har vist seg å forfølge presidentens politiske prioriteringer siden han tok embetet - er utilstrekkelig tilpasset hans ønske hint om en fremtidig regjering bemannet utelukkende av hans acolytes. En slik tilnærming ville nesten helt sikkert erodere konstitusjonelle strukturer som selv i tider med politisk angst i stor grad har garantert amerikanske politiske friheter.
