Da jeg var 23, jobbet jeg som rådgiver i en leir over natten for åtte-til-12-åringer i nærheten av den sentrale fjellbyen Genesee, Colorado. Etter en streng snakk om hva som kunne skje hvis noen gikk til sengs med en matbit i soveposene sine – bjørner, mennesker!» – zipet vi barna inn i teltene sine for natten, låste hytta som inneholdt kjøkkenet vårt og prøvde å få noen timer med søvn.
En morgen rundt 5:30, etter en spesielt lang natt med trøstende tårevåte, hjemlengsel tweens, dro jeg meg inn på kjøkkenet for kaffe. To andre rådgivere var allerede der, og kartla vraket: et knust vindu, esker med mat strødd over linoleumgulvet, sprengte poser med varm kakaoblanding og en labyrint av chocolaty poteutskrifter. Vi hadde antatt at forsyningene våre ville være trygge mot inntrengere, men de spinkle vinduene var ingen match for en sulten bjørn.
Den hendelsen var et lærebok tilfelle av mat condition, ifølge dyrelivbiolog Wes Larson, som forsker på menneskebjørn konflikt. "En bjørn som bryter seg inn i noens campingplass forstår nå at de kan få denne virkelig kaloritett mat," forklarer han. "Det er en stor utbetaling for relativt lite innsats, sammenlignet med å bruke timer på å plukke bær." Bjørnen som brøt seg inn på leirkjøkkenet vårt, gjorde hele tiden en risikoanalyse – uansett hvor mye hun ikke ønsket å samhandle med mennesker, ble hun for fristet av belønningen til å holde seg unna.
«Det er da de begynner å gjøre un-beary ting», sier Larson. Med andre ord: de begynner å komme i trøbbel.
Nesten hver bjørn på Grizzly og Wolf Discovery Center (GWDC) i West Yellowstone, Montana, har en lignende bakgrunnshistorie. Senteret er et nonprofit pedagogisk anlegg som huser grizzly bjørner ute av stand til å overleve i naturen av en eller annen grunn. Det er også hjem til tre små pakker med fangefødte ulver, en håndfull skadde raptorer og fem amerikanske elveoter.
Når en dyreliv tjenestemann fra hvor som helst i det amerikanske vesten, Alaska eller Canada har en plage grizzly bjørn og ønsker å unngå euthanizing det, GWDC er ofte nær toppen av deres samtaleliste. (Dessverre, på grunn av senterets begrensede kapasitet, er svaret ofte at det ikke kan ta en annen bjørn. I så fall, sier Randy Gravatt, GWDCs container testing koordinator, bjørner vanligvis må euthanized.)
Coram, en mannlig grizzly hvis vekt svinger mellom 550 og 680 pounds avhengig av sesongen, vandret gjennom Kalispell, Montana, sjekke verandaer for hund kibble. Montana Fish, Wildlife og Parks tjenestemenn fanget ham tre ganger før han endte opp på GWDC. Spirit, en kvinnelig grizzly, kunne ikke holde seg borte fra en golfbane i Whitefish; Hun ble flyttet seks ganger – en gang så langt som 160 miles unna, men hun fortsatte å finne veien tilbake til den enkle kilden til mat – før en av ungene hennes ble truffet av en bil og hun ble tatt med til West Yellowstone-anlegget.
Coram, Spirit, og de seks andre bjørnene som bor på GWDC, kaster ikke bare bort i fangenskap, skjønt. De har en viktig jobb å gjøre: de tester beholdere for å finne ut om de er bjørnebestandige.
